Ti bygninger og strøk som nå er historie
Riving av historiske bygninger og strøk i Oslo har i over hundre år vært en kilde til heftig politisk og folkelig debatt. Ofte står kampen mellom ønsket om modernisering og behovet for å bevare byens sjel og historie. Her er ti av de mest kjente bygningene og strøkene som er revet.
Y-blokka, revet 2020
Dette er kanskje den mest betente rivesaken i moderne tid. Bygget var en del av Regjeringskvartalet, tegnet av Erling Viksjø og prydet med integrert kunst av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Til tross for massive internasjonale protester, søksmål og demonstrasjoner, ble bygget revet av sikkerhetsmessige og logistiske årsaker etter 22. juli-terroren. Foto 2011: Rune Aakvik
Militærhospitalet, revet 1954–1962
Før Regjeringskvartalet ble bygget, lå Empirekvartalet her. Den viktigste bygningen var Militærhospitalet, et enormt tømmerbygg i empirestil. Kampen for å bevare kvartalet var så intens at den førte til opprettelsen av byantikvaren i Oslo. Selv om kvartalet forsvant, ble Militærhospitalet demontert og senere gjenoppført på Grev Wedels plass. Foto 1962: Arne Pedersen
Det engelske kvarter, revet 1962–1965
Dette luksuriøse boligkomplekset på Solli plass ble ansett som et av byens vakreste eksempler på nyrenessanse. Det ble revet for å gi plass til det modernistiske Ind-Eks-huset. Rivingen blir i dag ofte trukket frem som et av de største symbolske tapene i Oslos arkitekturhistorie. Foto 1902: Anders Beer Wilse
Skansen restaurant, revet 1970
Tegnet av Lars Backer, var dette Norges første rendyrkede funksjonalistiske bygg (funkis). Den lå på kanten over Kontraskjæret. Riksantikvaren ønsket å "frilegge" Akershus festning, og til tross for at bygget var et arkitektonisk mesterverk, ble det jevnet med jorden. Foto 1930: Mittet & Co
Enerhaugen, revet 1960-tallet
Dette var en gammel forstad med små, tette trehus fra 1800-tallet. Hele strøket ble sanert for å gi plass til de store OBOS-blokkene vi ser i dag. Debatten her handlet om mer enn arkitektur; det handlet om sosiale forhold versus bevaring av et unikt kulturmiljø. Noen av husene ble flyttet til Norsk Folkemuseum. Foto 1930: Anders Beer Wilse
Philips-bygget, revet 2000
Dette var Oslos første virkelige høyhus (15 etasjer) da det sto ferdig i 1958. Rivingen skapte debatt fordi mange mente man burde bevare det som et monument over etterkrigstidens optimisme, mens andre feiret fjerningen av det de kalte "et stygt monster". Det ble sprengt ned i en spektakulær aksjon. Foto 1963: Truls Teigen
Christiania Theater, revet 1899
Til tross for sin enorme historiske betydning, ble teateret sett på som overflødig da det nye Nationaltheatret sto ferdig i 1899. Samme år ble den arkitektoniske perlen jevnet med jorden for å gi plass til den massive granittbygningen som i dag huser Norges Bank og Museet for samtidskunst. Foto: 1899: Narve Skarpmoen
Hammersborg, revet 1920–1930-tallet
Store deler av den gamle trehusbebyggelsen på Hammersborg ble fjernet for å gi plass til Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken. Selv om biblioteket er flott, var fjerningen av det gamle bymiljøet en stor kampsak som markerte starten på den moderne bevaringsdebatten i Oslo. Foto 1902: Anders Beer Wilse
Vaterland, revet 1960-tallet
I likhet med Enerhaugen var Vaterland et område med gammel, saneringsmoden bebyggelse. Rivingen av hele bydeler for å bygge Oslo City, Postgirobygget og hoteller var ekstremt kontroversielt fordi det radikalt endret byens ansikt mot øst. Foto 1900: Narve Skarpmoen
Cirkusbygningen, revet 1935
Dette lå der Klingenberg kino ligger i dag. Det var et staselig bygg som huset både teater og sirkusforestillinger. Da det ble revet for å gi plass til moderne funkis-arkitektur i Vika-området, vakte det store reaksjoner blant de som mente byen mistet sin kulturelle verdighet. Foto 1935: Anders Beer Wilse