Hammersborg er et strøk i Oslo sentrum som ligger i bydel St. Hanshaugen. Området omfatter høydedraget øst for Akersgatas øvre del og strekker seg mot Fredensborgveien og Maridalsveien. I dag preges strøket av store offentlige institusjoner og kirker, inkludert Trefoldighetskirken, Margaretakyrkan, St. Olav domkirke, det tidligere Deichmanske bibliotek og deler av Regjeringskvartalet.
Navnet Hammersborg knyttes til Jens Christophersen Hammer, som var kapellan på Akershus festning. Rundt 1720 eide han plassen Hammersborg, en løkke som senere fikk navnet Sorgenfri.
Den eldste dokumenterte bebyggelsen var Christkirken fra 1626. Dette var et lite trekapell som fungerte som byens eneste kirke frem til Hellig Trefoldigheds kirke sto ferdig i 1639. Under pestepidemien i 1654 ble arealer fra Bymarken lagt ut som kirkegård ved siden av kapellet. Dette området ble senere kjent som Christ kirkegård. Nedenfor kirkegården lå Ridebanen, som ble benyttet som øvingsplass for kavaleriet.
Rundt 1740 ble en rekke hus flyttet fra Hovedtangen ved Akershus festning til Hammersborg. Flyttingen skjedde etter kongelig påbud fra 1732, fordi husene lå for nær militære anlegg. Dette la grunnlaget for en tett forstadsbebyggelse.
Området ble utviklet uten reguleringsplaner eller bygningsforskrifter. Selv etter at Hammersborg ble en del av Christiania i 1858, besto strøket av et uoversiktlig nettverk av blindveier og smug. Bebyggelsen besto hovedsakelig av små trehus og uthus langs gater som Smedgangen, Bjerggaden og Sorgenfribakken. Enkelte av disse historiske husene er i dag bevart på Norsk Folkemuseum.
Mellom 1870 og 1900 kjøpte kommunen opp store deler av eiendommene på Hammersborg. Den opprinnelige hensikten var å rive bebyggelsen for å gi plass til et nytt rådhus, men disse planene ble senere skrinlagt.
Den store forvandlingen av området skjedde først i 1930-årene. Da ble Henrik Ibsens gate, som i dag heter Hammersborggata, anlagt. I forbindelse med veiarbeidet ble fjellknausen på Hammersborgs østside sprengt bort. Dette førte til at de siste restene av den gamle forstaden forsvant for å gi plass til den moderne bebyggelsen og de brede gateløpene som definerer strøket i dag.