Karl Johans gate
Fra Stortinget til Det kongelige slott
Strekningen fra Stortinget opp mot slottet er ikke bare en gate, det er en byplan fra bunn til topp. Da arkitekt Hans Ditlev Franciscus Linstow tegnet området på slutten av 1830-tallet, var målet å skape en monumental akse mellom den nye kongeboligen i vest og resten av Christiania. Det som i dag ser ut som en naturlig del av Oslo sentrum, var på den tiden åpent kulturlandskap utenfor bykjernen.
Gaten het først Slotsvejen, fikk navn etter den avdøde unionskongen Karl III Johan i 1852, og ble ikke slått helt sammen med den nedre delen av gaten før i 1860, da Stortingsbygningen sto ferdig og bandt de to gateløpene sammen.
Stortinget
Selve Stortingsbygningen åpnet i 1866, tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet i en blanding av franske og italienske stilinspirasjoner. Et kuriøst poeng fra byggehistorien er at stolene i stortingssalen var Langlets eget design, laget ekstra fleksible slik at representantene lettere kunne skifte stilling under lange debatter.
Studenterlunden
På nordsiden av gaten ligger Studenterlunden, en park som i sin tid ble reddet fra bebyggelse fordi huseierne langs Karl Johan ikke ønsket høye bygg på den andre siden av gaten. Parken er i dag fylt av statuer av norske kulturpersonligheter, blant dem Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, begge avduket på Nationaltheatrets åpningsdag 1. september 1899.
Grand Hotell og Stortinget 1880 og 2017
Grand Hotel
Rett overfor parken, med fasaden mot Eidsvolls plass, ligger Grand Hotel, åpnet i 1874. Her hadde Henrik Ibsen fast bord i Grand Café, som han besøkte daglig på sine vandringer fra leiligheten i Arbins gate. Hvert år siden da har hotellet vært vertskap for Nobels fredsprisbankett, og prisvinnerne overnatter i hotellets Nobel-suite.
Eidsvolls plass
Det langstrakte parkanlegget mellom Stortinget og Nationaltheatret, var opprinnelig et sumpig område. Plassen fikk navn i 1864, inspirert av Eidsvoll der Grunnloven ble skrevet. Bassenget midt i parken, kalt Spikersuppa, ble anlagt i 1956 og finansiert av selskapet Christiania Spigerverk. Om vinteren er det skøytebane.
Karl Johans gate 33 til 45, kvartalet mot Eidsvolls plass
Husrekken fra nummer 33 til 45, med fasadene mot Eidsvolls plass, er et av de mest fotograferte kvartalene i Oslo, og det er et byplanmessig tilfeldighet at det i det hele tatt ser slik ut i dag.Kvartalet ble bebygd fra rundt 1840, som del av Linstows plan for den nye paradegaten. Henrik Wergeland beskrev tempoet i utbyggingen som «amerikansk» allerede i 1838.
De første bygningene var blant byens tidligste leiegårder i murtvang-stil, fire etasjer høye og bebodd av folk med råd til tjenere som bar vannet til topps.
Nummer 33
Her holder Karl Johan Hotel holder til i dag. Lenge var dette kvartalets eneste trebygning, noe som var mulig fordi eiendommen lå utenfor byens murtvang-sone. Trebygningen ble i 1897 erstattet av det massive hjørnebygget i granitt og berlinerbarrokk som fortsatt står, tegnet av arkitekt Ove Ekman.
En fin detalj fra historien
Fridtjof Nansen pleide alltid å overnatte her når han kom hjem fra polarekspedisjonene, fordi husets drivende kraft, Marte Larsen, hadde vært husholderske hos Nansen-familien på Store Frøen.
Nummer 37
Denne gården som har gitt navn til kjøpesenteret Paleet, var i 1869 et av Oslos mest påkostede privatepaleer, bygget av grosserer og rittmester Thorvald Meyer etter brannen i 1867. Det kostet ham 24 700 speciedaler. I lokalet som i dag huser frisørsalongen Adam og Eva i Paleet, holdt kunstnerrestauranten Blom til fra 1886 til 2006. I samme lokale stod opprinnelig en fontene som fungerte som vannstasjon for hestene langs Karl Johan.
Nummer 43
Dette var Aschehoug bokhandels adresse fra 1872, overtatt av Johan Grundt Tanum i 1900. Tanum drev der til 2021, da nær 150 års bokhandel-tilstedeværelse på samme adresse tok slutt.
Det store stridsspørsmålet gjennom store deler av 1900-tallet var hva som skulle skje med kvartalet. Planer om totalsanering og høyblokker på 16 og 20 etasjer ble vedtatt av Oslo bystyre i 1972, men anket og til slutt forkastet. Fasadene ble bevart, men bak dem er det i stor grad nybygg.
Nummer 41 og 43 ble revet i 1982 og gjenreist med kopifasader. Kjøpesenteret Paleet åpnet i 1990 bak de bevarte fasadene i nummer 37 til 43.
Narvesen-kiosken og alléen opp Eidsvolls plass 1906 og 2017
Universitetet
Da universitetsbygningene på Karl Johans gate stod ferdig i 1852, markerte det et høydepunkt etter flere tiår med hardt politisk arbeid for å etablere en selvstendig norsk utdanningsinstitusjon.
Arkitekt Christian Heinrich Grosch tegnet anlegget, men i samråd med den anerkjente tyske arkitekten Karl Friedrich Schinkel, hvis håndskrift preger de bevarte tegningene. De tre byggene – Domus Media, Domus Bibliotheca og Domus Academica – utgjør i dag et sentralt stykke Oslo-historie, hvor særlig sistnevnte, «Urbygningen», har fått sitt folkelige navn etter uret i vinduet som Henrik Ibsen brukte for å kontrollere tiden.
Universitetet har gjennom årene spilt en sentral rolle i hovedstaden, blant annet ved at festsalen i Domus Media fungerte som stortingssal frem til 1866, og senere ved at aulaen ble utsmykket med Edvard Munchs berømte malerier.
Anleggets historiske betydning og arkitektoniske verdi ble for alvor anerkjent i 2007, da en omfattende restaurering av Urbygningen ble tildelt både EUs kulturminnevernpris, Europa Nostra, og Oslo kommunes pris for god byarkitektur.
Nationaltheatret
Det tok over 60 år å realisere Nationaltheatret, drevet frem av behovet for et større teater i en by i rask vekst. Da tillatelsen til å bygge i Studenterlunden endelig ble gitt i 1888, var mye av æren å gi til Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, hvis internasjonale anerkjennelse var avgjørende.
Arkitektkonkurransen ble vunnet av Henrik Bull i 1891, som tegnet et bygg preget av jugendstil, der han sto for alt fra selve arkitekturen til restaurantens bestikk.
Finansieringen ble sikret gjennom en kombinasjon av aksjesalg og midler fra blant annet Brændvinssamlaget og Christiania Sparebank. Ved åpningen 1. september 1899 ble teatret et aksjeselskap med Bjørn Bjørnson som teatersjef.
De to gigantene Ibsen og Bjørnson ble foreviget med hver sin statue foran inngangen, og da «En folkefiende» ble satt opp som åpningsforestilling, hyllet et entusiastisk publikum Ibsen ved å vende seg mot losjen hans underveis i stykket.
Karl Johans gate 33 til 45 1950 og 2017
Det kongelige slott
Ved enden av gaten troner slottet, påbegynt i 1824 og innviet av Kong Oscar I i 1849. Kong Carl Johan, som hadde valgt ut tomten selv under en ridetur i 1823, fikk aldri oppleve det ferdig. Han døde i 1844.
Byggearbeidene stoppet helt opp mellom 1827 og 1833 fordi Stortinget nektet å bevilge mer penger, og det opprinnelig planlagte H-formede anlegget ble skåret ned til den U-formen vi kjenner i dag. Foran Slottet står rytterfiguren av Karl Johan, laget av Brynjulf Bergslien og avduket i 1875.
Strekninga ble i sin tid kalt «Kurland» av byens folk, fordi unge offiserer og kadetter brukte den til å gjøre kur til pikene på promenaden som gikk av stabelen klokken to hver ettermiddag, unntatt søndager da borgerskapet trakk seg lenger ut mot Drammensveien og overlot gaten til arbeiderklassen.
Kilder: Store norske leksikon, Lokalhistoriewiki, Nationaltheatret.no, Det norske kongehuset, Wikipedia, Oslogeek.no, Karl Johan Hotel, Museum for universitets- og vitenskapshistorie (UiO)
Løvebakken og Karl Johan hotell 1870 0g 1917