Johannes kirke og Myntgata 2

Johannes kirke, tidligere kirke i Rådhusgata, sognekirke for Johannes menighet (opprettet 1875, nedlagt 1930 og lagt til Vår Frelsers menighet). Johannes kirke lå mellom Akersgata og Øvre Slottsgate ved Christiania torv, på tomten der Christianias eldste kirke Hellig Trefoldigheds Kirke en gang lå.

Johannes kirke ble reist etter tegninger av arkitekt G. A. Bull. Den hadde 1250 sitteplasser, og var en korskirke i gul tegl. Tårnet over hovedinngangen var flankert av to småtårn. Altertavlen var malt av Eilif Peterssen med fremstilling av korsfestelsen. Kirken ble innviet i 1878.

Det ble oppdaget sprekkdannelser i bygningen omkring koret og tverrskipene i 1902, forårsaket av at flåten og pælene som murene hvilte på, hadde råtnet og sunket. Etter omfattende reparasjon gjorde jordskjelvet 1904 forholdene verre, og kirken ble etter noen år stengt for gudstjenester. Maleren Per Krohg hadde atelier her i 1920-årene.

Kirken ble vedtatt revet 23. desember 1927. Rivingen startet knapt et år senere og var fullført sommeren 1929. Midlertidig leielokale for menigheten var Piperviken småkirke. Orgelet ble overført til Grønland kirke og klokkene til Torshov kirke. Altertavlen ble satt på lager og forsvant under andre verdenskrig. Liturgisk utstyr ble overført til Vår Frelsers kirke (Oslo Domkirke). Mye materiale fra den nedrevne kirken ble solgt som byggemateriale, men trekonstruksjoner ble også lagret i kjelleren under Jakob kirke der kirketjeneren brukte det for å varme opp kirken til julaftengudstjenesten 1942!

Senere lå det  i mange år en Esso-stasjon på tomten, før de nye bygningene ved Christiania Torv ble oppført i 1996.

Myntgata 2 i Oslo sentrum er en historisk bygningsrekke med røtter tilbake til 1800-tallet, plassert rett ved Akershus festning i Kvadraturen. Området var opprinnelig festningsverk og del av byens ytre forsvar, men etter at Akershus mistet sin militære betydning ble vollene fjernet på 1800-tallet og erstattet med militær bebyggelse. Her ble det bygget store stall- og kaserneanlegg – blant annet Artilleristallen (1861), Kavaleristallen (1867) og Kavalerikasernen på slutten av århundret – som ble brukt til hestehold og militære formål før motoriseringens tid.

Bygningene rundt det store gårdsrommet er i dag fredet som del av det historiske miljøet ved festningen og representerer et av de viktigste militære hesteanleggene i Norge fra 1800-tallet. Etter andre verdenskrig ble stallene ombygd til kontorlokaler, blant annet for Miljøverndepartementet fra 1972 til 2015.

I senere år ble kvartalet kjøpt av Oslo kommune og brukt til ulike formål, inkludert som midlertidig kulturarena under osloBIENNALEN samt planer om videre bruk som skole og byrom.

Foto 1904: Anders Beer Wilse
Foto 2020: Morten Mitchell Larød
Kilder: Lokalhistoriewiki, Oslo byleksikon