Gyldenløves gate og Frogner skole

Gyldenløves gate starter ved Niels Juels gate og slynger seg vestover til Kirkeveien ved Frognerparken.

Gaten fikk navn i 1879, oppkalt etter stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) – uekte sønn av kong Frederik III av Danmark-Norge og en av de mektigste mennene i riket. Han ble utnevnt til Norges stattholder i 1664 og kommanderende general to år senere, og satt i stillingen i hele 35 år. Navnet «Gyldenløve» bar han fordi han var født utenfor ekteskap av en oldenborgsk konge – det var et navn forbeholdt kongens uekte barn.

Gaten ble anlagt med ridesti, opprinnelig planlagt for å gå fra Slottet og ut på landet. Vigelandsanlegget satte en stopper for den vestlige forlengelsen, men ridestien er fortsatt synlig midt i gateløpet opp til Eckersbergs gate – et sjeldent innslag i Oslos bygate-nett.

De fire bygårdene nederst i gaten, på partallssiden, ble alle reist i løpet av tre år på slutten av 1890-tallet.

Nr. 2 ble byggemeldt i 1895 for eiendomsspekulanten Edon Bjerke fra Nes i Akershus, tegnet av den svenskfødte arkitekten Eduard Carlén. Bygget står på hjørnet mot Niels Juels gate og Colbjørnsens gate og er kileformet, med et karakteristisk fremskutt verandaparti. Den skrå tomten ga arkitekten et geometrisk utfordring han løste med en avskåret hjørnefasade som gir bygget en distinkt form i krysskjøringen.

Nr. 4 ble byggemeldt i 1896 for byggmester og eiendomsspekulant Berger Johansen, tegnet av den innvandrede svenske arkitekt Carl Aaman. Johansen lot oppføre mange bygårder i 1890-årene, og han gikk tilbake til samme arkitekt da han året etter satte opp nabogården.

Nr. 6 ble byggemeldt i 1897 – også for Johansen og også tegnet av Aaman. De to gårdene er del av en utbyggingsbølge som på kort tid forvandlet det som hadde vært jordbruksmark under Lille Frogner til tett bybebyggelse.

Nr. 8 er en leiegård oppført i 1896, tegnet av arkitekt Halfdan Berle. Bakermester Wilhelm Bismarck Samson flyttet sin produksjon hit i 1911, og bygningskomplekset med bakeri strekker seg gjennom kvartalet til Haxthausens gate.

Wilhelm Bismarck Samson var født i Oslo i 1871. Hans foreldre Louis og Marie hadde innvandret fra Schleswig-Holstein i Tyskland rundt 1860. I 1894 åpnet han sitt første bakeri på Egertorget, med produksjon i kjelleren. Wienerbrød ble solgt til 2–3 øre. Da bakeriet vokste ut av lokalet på Egertorget, ble Gyldenløves gate 8 det nye produksjonssenteret.

Under krigen holdt W.B. Samson produksjonen i gang ved at folk leverte inn rasjoneringskort i bytte mot brød. Da kronprins Harald giftet seg med Sonja i 1968, var det W.B. Samson som leverte bryllupskaken – en plumkake på 150 kg, 2,5 meter høy, i syv etasjer. Det tok 120 timer å bake den. Bedriften ledes pr. 2022 av femte generasjon med Carl Fredrik Samson som daglig leder.

Frogner skole

Rett ved hjørnet der Gyldenløves gate starter, i Niels Juels gate 52, lå Frogner skole. Skolen er en direkte videreføring av Gjertsens Skole, som i 1899 flyttet fra sine lokaler ved St. Olavs plass. Den nye bygningen i Niels Juels gate, tegnet av arkitekt Ove Ekman i jugendstil, var beregnet for 300 elever og stod ferdig i 1899. Året etter fikk skolen navnet Frogner høiere almenskole.

Fra 1900 til 1919 var Theodor Prebensen skolens bestyrer – han er blitt kalt skolens annen grunnlegger, og ledet den gjennom vanskelige økonomiske år. I 1903 overtok han også Nissens pikeskole, slik at de to skolene fikk felles økonomisk ledelse, men fortsatte som selvstendige pedagogiske institusjoner. Blant kjente elever var forfatteren Johan Borgen, som tok examen artium her i 1920. 

Under krigen ble skolen rekvirert av tyskerne 4. mai 1940. Sommeren samme år var bygningen omgjort til tysk kaserne, og ble brukt som kaserne helt frem til frigjøringen. Den ble endelig frigitt 3. desember 1945. Skolen ble nedlagt 1970, og bygningen ble overtatt av, og er nå en del av, Hartvig Nissens skole. De fleste kjenner i dag Hartvig Nissen best som «SKAM-skolen».

Kilder: Oslo byleksikon, Lokalhistoriewiki, Wikipedia, Store norske leksikon, Vestfoldmuseene, Samson.no
Foto 1923: Ukjent
Foto 2017: Morten Mitchell Larød