Frognerveien

Frognerveien strekker seg fra Solli plass til Frogner hovedgård i Frognerparken, og navnet fikk gaten formelt i 1879 da Frogner ble innlemmet i Christiania. Men historien er eldre og litt mer forvirrende enn som så.

Det som i dag kalles Frognerveien var opprinnelig ikke den viktigste veien til Frogner-gårdene. Den rollen hadde det som nå er Nobels gate, og den het altså Frognerveien inntil navnebyttet. Da fikk den nye gaten ta over det gamle navnet. Den krokete traséen langs store deler av strekningen forteller at dette var en gårdsvei som ble innhentet av den voksende byen, rettet ut og utvidet etter hvert. 

Rundt år 1750 var veien farbar fra Drammensveien og opp til de nærmeste løkkene. Men videre mot selve Frogner hovedgård var det frem til 1790 bare en sti, sledevei om vinteren, og da gjerne kalt Vinterveien. Det var trelasthandler og godseier Bernt Anker som fikk den siste strekningen gjort kjørbar.

I nr. 2 👆 holdt i over sytti år slekten Nilsen til med sin fisk- og viltforretning, startet i Niels Juels gate i 1919, ble drevet i fire generasjoner og avsluttet i 2007 da den flytte til Bogstadveien. Lokalet ble siden skjenkested under navnet Champagneria, som fikk klager fra franske champagneprodusenter fordi de ikke ville ha navnet sitt knyttet til stedet med mindre det utelukkende solgte ekte champagne.

På nr. 6 er det to snublesteiner i fortauet til minne om Dora og Ethel Frida Lemkow, mor og datter deportert med «Donau» i november 1942 og myrdet i Auschwitz ved ankomsten 1. desember. Samme skjebne rammet Marie Berger fra nr. 13, drept i Auschwitz mars 1943.

Nr. 15 👆 en halvannen etasjes trevilla kalt Glitner, er gatens eldste hus med unntak av selve Frogner hovedgård. Den ble oppført rundt 1860 og tjente i mange år som bolig og atelier for maleren Karl Erik Harr.

På nr. 17 ble en murvilla fra 1894 i krigsårene overtatt av Lebensborn, den nazistiske organisasjonen som drev fødeklinikker for å fremme «arisk» befolkningsvekst. Bygget hadde tidligere vært aldershjem og fødeklinikk, og ble det igjen etter frigjøringen.

Nr. 20 👆 er en syv etasjers blokk fra 1938 som ble rekvirert av okkupasjonsmakten i november 1942. Nesten alle beboere kastet ut på én gang, og i én av oppgangene innrettet tyskerne messe for kvinnelige kontoransatte.

Ketil Bjørnstad vokste opp i dobbeltvillaen på nr. 55–57 👆 og har beskrevet denne tiden i romanserien «Verden som var min».

Litt lengre opp, på nr. 35, satte industridesigner Nora Gulbrandsen, den første kvinnen i Norge med det yrket, sitt preg på norsk keramikk og designhistorie fra 1920-tallet. Oslo Byes Vel har satt opp et blått skilt til  minne om henne.

Strekningen mellom Colbjørnsens gate og Niels Juels gate, bildet under, er i dag en handlegate med leiegårder fra 1890- og 1900-tallet på begge sider. Da sporveien kom i 1902, ensporet trikk sørover fra Frogner plass, ble den nedre delen av veien rettet ut og brolagt langs skinnegangen. Et fotografi fra 1903 viser at resten av kjørebanen fortsatt hadde grusdekke.

Foto 1910: Ukjent
Foto 2017: Morten Mitchell Larød
Kilder: Oslo byleksikon, Lokalhistoriewiki