Etterstadgata 9

Etterstadgata 9 er en treetasjes forretnings- og boliggård i tegl, tegnet av arkitekt Karl Høie og oppført i 1926 for Oslo Samvirkelag. Da bygningen stod ferdig, åpnet samvirkelagets avdeling 29 i første etasje i 1927 – en av mange slike utsalg som i mellomkrigstiden dukket opp i Oslos arbeiderbydeler.

Samvirkelagene var kooperativer eid av medlemmene selv, og tanken var enkel: folk som handlet sammen kunne få varer billigere enn hos private kjøpmenn.

Gaten har røtter langt tilbake. Etterstadgata har navn fra før byutvidelsen i 1878, da grensa mellom Aker og Kristiania gikk langs deler av nettopp denne gaten. Tre originale grensesteiner fra 1878 står fremdeles her – en kuriositet de fleste som passerer ikke aner noe om.

Nummer 9 ligger i godt selskap når det gjelder industrihistorie. I nummer 4 ble det fra 1925 produsert ski og skismøring under merkenavnet Bratlie, og lokalene er sannsynligvis det eneste eksempelet i Norge på et hus der det både ble produsert ski og der det finnes en intakt produksjonslinje for manuell fremstilling av skismøring.

I nummer 6 stod Saxo-fabrikken, som spesialiserte seg på sovesofaer og lenestoler – populære møbler i en tid da mange bodde trangt.

Like ved, der Etterstadgata møter Strømsveien, lå Sota Kafé. Stedet hadde skjenkebevilgning frem til 1891, da avholdslosjen fikk trumfet gjennom tørrlegging. Alkoholomsetningen fortsatte likevel på bakrommet, der gjestene kunne bestille hjemmelaget akevitt under kodeordene «søt kaffe» og «nakkeskudd».

Kafeen var tett knyttet til Vålerengens Idrettsforening, og tilknytningen var så sterk at klubben lenge ble kalt "Laget fra Sotahjørnet". Da bygningen ble revet i 1958 uttalte VIF-oppmann Helmuth Steffens at "du kan like gjerne stikke en kniv gjennom meg. Det gjør ikke vondere."

Foto 1960: Leif Ørnelund / Oslo Museum
Foto 2020: Morten Mitchell Larød
Kilder: Oslo byleksikon, Lokalhistoriewiki, Wikipedia