Hvordan ta nå-bilder

Jeg har fått spørsmål fra en del lesere om hvordan jeg jobber for å ta nå-bildene. Jeg har derfor satt sammen en liten kokebok som forklarer hvordan jeg går fram. Før, under og etter fotofrafering.

Foto-nerd-alert: Det er fare for utstrakt bruk av stammespråk.

Før- og nå-fotografering trenger ikke å være komplisert. Ta med deg en mobiltelefon og et gammelt bilde, point and shoot. Det duger i massevis som dokumentasjon for å vise før og nå. Jeg har valgt en litt annen tilnærming som krever litt mer. Jeg vil at nå-bildene skal være så tett opp til originalen som mulig. Noen ganger lett, andre ganger ikke.

Forberedelser

Som så mye annet, avhenger gode resultater innen foto om planlegging og om å ha gjort hjemmeleksa si. Det første jeg må finne ut av er hvilket strøk av byen jeg skal konsentrere meg om. Jo mindre trasking mellom hvert bilde, jo større fangst. Å gå ned på motivnivå er vanskelig, men jeg gjør meg alltid noen tanker om hva jeg ønsker å få ut av jobben. Det som til syvende og sist avgjør hva som blir resultatet rent motivmessig er selvfølgelig hva som finnes av arkivmateriale.

De to stedene jeg primært tråler for å finne før-bildene er DigitalMuseum.no og Nasjonalbiblioteket. Det som er viktig når du plukker arkivbilder er å forsikre deg om at du har rettigheter til å bruke bildet. Ikke bruk bilder som ikke er til fri avbenyttelse. Det er brudd på åndsverkloven og du risikerer å få faktura i posten.

Når jeg jakter arkivbilder oppretter jeg først en bokmerkemappe i nettleseren. Alle bildene jeg finner bokmerkes i denne. Dette gjør jeg for å lettere finne tilbake til informasjon om bildet, fotograf/eier, adresse og årstall. For hvert bilde jeg finner går jeg inn på Google Street View for å sjekke hvordan det ser ut i dag. Dette for å luke ut bilder det vil være umulig å refotografere. Ofte ligger motivet bak tær, eller det er andre hindringer som gjør jobben umulig.

Et eksempel er et bilde jeg fant av Vålerenga skole. Før-bildet virket veldig bra og skulle egentlig være en smal sak. Vel framme fant jeg ut at det var plantet en masse trær mellom der bildet var tatt fra og skolen. Bomtur.

Når innhøstingen er ferdig lagres alle bildene lokalt og bearbeides. Mange arkivbilder er ofte blasse, feileksponert, er skjeve i en aller annen retning og de har et bildeformat som ikke er kompatibelt med det jeg jobber med.

• Det første jeg gjør er derfor å justere eksponering og kontrast.
• Det neste jeg gjør er å rette det opp horsiontalt/verikalt.
• Så må bildet beskjæres i formatet 3:2, det samme som kameraet jeg bruker.
• Til slutt legger jeg på rutemønster på den kopien jeg skal ta med meg når nå-bildet skal tas. Mer om det litt senere.

Utstyr

Da er forberedelsene gjort og alt er klart til å ta med fotosekken på tur. Hva slags utstyr man har med seg kan være avgjørende for resultatet. Det man spesielt må tenke på er objektivet. Arkivbildene du skal kopiere er tatt med en rekke forskjellige brennvidder.

For at nå-bildene skal bli så like som mulig så er det viktig at du bruker tilsvarende brennvidde for at ikke perspektivet skal bli veldig ulikt. Min erfaring er at de fleste arkivbildene er tatt med brennvidder mellom 28mm – 50mm. En normal-zoom er derfor å anbefale til denne type jobb.

Det jeg har med meg på tur er:

• Sekk: Peak Design Everyday 20l
• Kamera: Nikon Z7
• Objektiv: Nikon 24-70/f4 S
• Stativ: Leofoto LS 284C
• Ekstra batteri og minnebrikke
• iPad
• Gode sko

On location

Det første jeg gjør når jeg har kommet fram til stedet som skal fotograferes er å få opp før-bildet på iPaden og finne det eksakte stedet der originalen er tatt fra. Dette kan være alt fra helt umulig til ganske enkelt.

Hvis alt er forandret og man ikke har referansepunkter på før-bildet er dette så og si umulig og man må bare gjette så godt man kan. Som på Jordal skole der alt i bildet var forandret. Her er det bare å bruke kunstnerisk frihet og fornuft etter beste evne.

Hvis før- og nåbildet har de samme bygningene så er jobben mye lettere. Teknikken er da å se etter detaljer i bildet man kan sikte seg inn på. Når man har siktet seg inn og overrettpunktene treffer der de skal så har du funnet plassen bildet ble tatt. Se eksempel i bildet under.

Når du har funnet det eksakte stedet bildet er tatt fra, er det bare å sette opp stativ og kamera og fortsette til utfordring nummer to – brennvidde. Nå vil du forstå hvorfor jeg beskjærer til 3:2 og legger rutenett på før-bildet. Det rutenettet jeg legger på samsvarer med det jeg har i søkeren/skjermen på kameraet og bildet har eksakt samme format. På Nikon er rutenettet 4×4. Andre kameraer har andre inndelinger, vanligvis 3×3.

Med hjelp av rutenettet blir valg av brennvidde mye enklere. Når du har «zoomet» og strekene treffer de samme elementene i søkeren og før-bildet, er det bare å fyre av.

• 

• 

Noen ganger vil det uansett være helt umulig å få det gamle bildet til å stemme overens med søkeren, med mindre du har et tilt/shift-objektiv med samme brennvidde som originalen. Mange av arkivbildene er tatt med belg-kamera, eller med tilt/shift. Det betyr at de i kameraet justerte for fallende linjer. Siden jeg kun har standardobjektiv, må jeg ta dette med i beregningen og justere i Lightroom i ettertid.

Noe annet som er viktig å huske når du tar disse bildene er at du må tenke som en naturfotograf. Alt skal være i fokus, eller i hvert fall så mye som mulig. Blenderen må derfor være minst f/8. Med stativ er dette helt uproblematisk. Hvis du må ta håndholdt med brennvide på 50 eller mer og lyset ikke er på din side så må du kompromisse litt.

Etterarbeid

Vel hjemme og minnekortet tømt så er det bare å sette i gang med å sette sammen bildene. Jeg arkiverer alt via Lightroom og justerer alle bildene der. For å sette bildene sammen til før/nå-bilder bruker jeg Photoshop. En ting er viktig når du håndterer en haug med bilder – system. Jeg kommer ikke til å si noe om hvordan jeg gjør det da alle har sine preferanser. Det eneste jeg kan si er vær systematisk og ta sikkerhetskopier.

Happy shooting
Morten