Riving av historiske bygninger i Oslo har i over hundre år vært en kilde til heftig politisk og folkelig debatt. Ofte står kampen mellom ønsket om modernisering og behovet for å bevare byens sjel og historie.Her er ti av de mest kjente bygningene som er revet, og som skapte store bølger.
Dette er kanskje den mest betente rivesaken i moderne tid. Bygget var en del av Regjeringskvartalet, tegnet av Erling Viksjø og prydet med integrert kunst av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Til tross for massive internasjonale protester, søksmål og demonstrasjoner, ble bygget revet av sikkerhetsmessige og logistiske årsaker etter 22. juli-terroren.
Før Regjeringskvartalet ble bygget, lå Empirekvartalet her. Den viktigste bygningen var Militærhospitalet, et enormt tømmerbygg i empirestil. Kampen for å bevare kvartalet var så intens at den førte til opprettelsen av byantikvaren i Oslo. Selv om kvartalet forsvant, ble Militærhospitalet demontert og senere gjenoppført på Grev Wedels plass.
Dette luksuriøse boligkomplekset på Solli plass ble ansett som et av byens vakreste eksempler på nyrenessanse. Det ble revet for å gi plass til det modernistiske Ind-Eks-huset. Rivingen blir i dag ofte trukket frem som et av de største symbolske tapene i Oslos arkitekturhistorie.
Tegnet av Lars Backer, var dette Norges første rendyrkede funksjonalistiske bygg (funkis). Den lå på kanten over Kontraskjæret. Riksantikvaren ønsket å "frilegge" Akershus festning, og til tross for at bygget var et arkitektonisk mesterverk, ble det jevnet med jorden.
Dette var en gammel forstad med små, tette trehus fra 1800-tallet. Hele strøket ble sanert for å gi plass til de store OBOS-blokkene vi ser i dag. Debatten her handlet om mer enn arkitektur; det handlet om sosiale forhold versus bevaring av et unikt kulturmiljø. Noen av husene ble flyttet til Norsk Folkemuseum.
Dette var Oslos første virkelige høyhus (15 etasjer) da det sto ferdig i 1958. Rivingen skapte debatt fordi mange mente man burde bevare det som et monument over etterkrigstidens optimisme, mens andre feiret fjerningen av det de kalte "et stygt monster". Det ble sprengt ned i en spektakulær aksjon.
Mange praktbygg i Akersgata forsvant da de store avisene og departementene trengte plass. Debatten rundt "saneringsiveren" i denne gaten har vært langvarig, da man mistet mye av det kontinentale preget som preget Oslos hovedgate for presse og politikk.
Store deler av den gamle trehusbebyggelsen på Hammersborg ble fjernet for å gi plass til Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken. Selv om biblioteket er flott, var fjerningen av det gamle bymiljøet en stor kampsak som markerte starten på den moderne bevaringsdebatten i Oslo.
I likhet med Enerhaugen var Vaterland et område med gammel, saneringsmoden bebyggelse. Rivingen av hele bydeler for å bygge Oslo City, Postgirobygget og hoteller var ekstremt kontroversielt fordi det radikalt endret byens ansikt mot øst.
Dette lå der Klingenberg kino ligger i dag. Det var et staselig bygg som huset både teater og sirkusforestillinger. Da det ble revet for å gi plass til moderne funkis-arkitektur i Vika-området, vakte det store reaksjoner blant de som mente byen mistet sin kulturelle verdighet.