Skullerud gård

Gårdsnavnet, som opprinnelig ser ut til å ha vært Skúlaruð, er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».

Gården er nevnt i middelalderen. I Biskop Eysteins jordebok står det at Bergs prebende eide 9 spann smør i gården. Etter svartedauden var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i Nordstrandområdet. I lensregnskapene fra 1557 er den nevnt uten at det går fram hvem som eide den. Den ser i regnskapene fra 1617 ut til å ha tilhørt kannikene. Om det var ved domkirken eller Mariakirken er uklart. En ødegård, Skraperud eller Skrabberud, ble omtalt som Oslo Hospitals eiendom. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Skraperud, ble lagt til Rustad.

I 1688 ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I 1745 ble Karen Cudrio eier. Hun hadde gården til 1796. Hun var enke etter Peter Cudrio som kom fra en fransk hugenottfamilie og eide hele Østmarka, Rausjøskogene og Losbyskogen. Det var hun som fikk anlagt plankeveien fra Enebakk til Oslo.

Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden 1928. Siden midten av 1900-tallet har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.

Under andre verdenskrig opprettet tyskerne skytebane på gårdens eiendom og gravde skyttergraver der. Det ble ikke protestert for mye mot dette da det var viktig å ikke trekke for mye oppmerksomhet mot gården. Milorg hadde nemlig tilhold flere steder i Østmarka. De holdt blant annet til i området der skihytta Skullerudstua nå ligger. Der startet en av flyktningrutene til Sverige, en rute som mellom 250 og 300 mennesker brukte i løpet av krigen for å komme seg i sikkerhet.

Blant kjente husmannsplasser er Dritud, Røsedalen, Lindern, Passerud (Piserud), Skullerudhullet (Hølet) og Sagløkka. Stua fra sistnevnte ble flyttet etter at saga, som var i drift fra senest på 1600-tallet, ble nedlagt i 1941. Den er kjent som Sagstua, og ble gjenoppbygd i 2000-åra etter at den opprinnelige stua brant i 1999

Bli oppdatert så fort det legges ut en ny artikkel
Følg oss på Instagram og FacebookFacebook

• 

• 

Kilde: lokalhistoriewiki.no