Det står der som et klassik gresk tempel, det hvite søylehuset på Ekeberg. Huset startet sitt liv på Kampen, før det ble gjenoppført der det står idag.
Nordstrands Blad hadde i slutten av 1960-årene et intervju med arkitekt fru Ina Backer ved Oslo bymuseum. Hun kunne fortelle om Søylehusets fascinerende historie. Hun forteller at bygget opprinelig var «Et av de mest særpregete anlegg ved Petersborg på Kampen, på gården Bergsløkkens grunn.
Et gammelt fotografi fra Bergsløkken viser Petersborg med alle søylene. Søylehuset ble kronet av et enkelt saltak og fremsto da i sin ide fullstendig som et klassisk tempel med en huskjerne omgitt av søyler. I Norge er dette en ganske sjelden utforming.
I en lengre periode, det vil si fra 1828 til 1867, er det ikke noe å finne i kildene om Søylehuset, unntatt hjemmels-dokumenter når huset skiftet eier, noe som skjedde flere ganger. Først i branntaksten for 1867 hører vi om gangen med de 18 søylene. Men dette betyr ikke at søylene først stammer fra den tiden. De kan være mye eldre, kanskje helt fra 1828.
Derimot har de fått sin nåværende innkledning i 1867 samtidig som hele huset har fått ny panelkledning. Omkring århundreskiftet må gavlssøylene ha blitt fjernet, og huset fikk diverse utbygg.
Gave fra J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik
I 1963 ble Søylehuset tatt ned, da den daværende eier, J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik, skulle utvide sine lokaler. Søylehuset ble gitt til kommunen, og fabrikken bekostet demontering og oppmåling av huset.
Nå skulle det gjenoppføres på Ballsletta på Ekeberg i restaurert stand med alle 18 søyler og danne et tun sammen med det siste eksemplar av de gamle arklåver som fantes i Christiania bymark i tidligere tider.
Tunet skulle være et sentrum for idretts- og fritidsanleggene på Ekeberg, og det ærverdige gamle løkkehuset skulle bli serveringssted for hovedstadens publikum, som dro til Ekeberg for å trekke frisk luft. Foreløpig ble det nedmontere huset lagret delvis i arklåven.
Nesten alt brant opp
Men natten mellom 20.og 21.juli 1963 ble en ulykkesnatt. Arklåven brant ned, og med den de lagrede materialene fra Søylehuset. Det ble likevel bestemt at det skulle oppføres med de materialene som var igjen. Først da snøen forsvant våren 1966, begynte reisingen av Søylehuset.
Ved gjenoppføringen ble husets utvendige skall restaurert, for en del med de gamle materialene, innvendig bare kaférommet med originale takbjelker og det gamle panelet. Resten av rommene, kjøkken og anretning i første etasje og en liten leilighet i annen etasje, fikk en tidsmessig innredning med moderne materialer.
Fra sesongen 1967 trådte det gamle lyststedet igjen i funksjon og dermed var sikkert et lenge følt savn ute av verden, sier arkitekten til slutt. Vi håper bydelen og antikvariske myndigheter vet å ta vare på denne unike bygningen som er et kulturmine av dimensjoner.
Foto 1967: Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Foto 2020: Morten Mitchell Larød
Kilde: lokalhistoriewiki.no; Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008 s. 161; Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. s. 146.