Kategorier
Før og nå

Storgata opp fra Kirkeristen

Storgata 1926/2017 Storgata, fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua. Gaten er blant de eldste i byen og lå opprinnelig i sin helhet utenfor byvollen, hvor den var hovedinnfartsåren for trafikken fra Vaterlands bru gjennom forstedene frem til Store Voldport.

Trekk i slideren for å skifte mellom før og nå.

Til venstre i bildet ser du Storgaten 1, «Doblouggården», femetasjes forretningsgård oppført 1899–1902 for et aksjeselskap ledet av grosserer Christian Larsen (ark. Julius Foseid). Manufakturforretningen Brødrene Dobloug, holdt til her fra 1901. Firmaets engrosforretning flyttet i 1933 over i eget bygg i Dronningens gate 40. Brødrene Dobloug ble nedlagt i 1986 og gården overtatt av Eiendomsspar. I butikklokalene kom først Gulins, senere bl.a. Lindex.

Ett hakk lenger ned ligger nummer 3. To og en halv etasjes forretningsgård fra slutten av 1700-tallet, ombygd flere ganger. Tilhørte en tid kjøpmann og justisråd Paul Thrane. I hans tid var gården et sentrum for byens musikkliv. Hans sønn, komponisten Waldemar Thrane, vokste opp her. I 1817 solgte Thrane gården til grosserer Jørgen Young. Gården var i familien Youngs eie til manufakturhandler Severin Jacobsen overtok som eier i 1893.

Herrekonfeksjonsforretningen han etablerte i Grensen 1 1868, holdt til her i ca. 90 år. Under krigen var det tysk boksentral, Zentrale der Frontbuchhandlung her, nå kontorer for Turistforeningen. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Jørgen Young.

På andre siden av gaten har vi nummer 2–4–6. Her lå til 1960-årene tre gamle bondehandelsgårder. Nr. 2, som var oppført omkring 1700, tilhørte kjøpmann Fr. David Heftye ca. 1830–1868. I kjelleren lå en liten kafé, Heftyekjelleren.

Nr. 4 var fredet, og hadde et godt bevart gårdsrom fra 1700-tallet. Den nåværende bygningen er oppført 1973 (ark. Platou A/S) som kontor- og forretningsbygg, og rommet bl.a. Norges Automobilforbund inntil organisasjonen flyttet til Helsfyr ved årsskiftet 2003/2004.

Litt fakta om gata

På 1700-tallet ble Storgata frem til Brugata og denne videre frem til Akerselva regnet som én gate og ble kalt Vaterlands Storgade. Storgatas nåværende løp nordover fra Brugata fantes allerede på 1700-tallet som en tilførselsvei til løkkeeiendommene omtrent frem til nåværende Hausmanns gate, men det var først da Nybrua stod ferdig 1827, at gaten ble opparbeidet helt til broen – med bistand fra Selskabet for Christiania Byes Vel, som også bekostet beplantningen langs denne delen av gaten.

Strekningen frem til Brugata ble innlemmet i byen 1784, områdene nord for Brugata ble innlemmet 1839. Gaten har helt siden trikkens barndom vært en viktig sporveisgate, tidligere med trikkelinjer bl.a. til Gamlebyen (Oslo), Vålerenga/Etterstad, Kampen, Sinsen, Rodeløkka, Sagene (Sagene Ring), Korsvoll (Bjølsen) og Grefsen/Kjelsås. De tre førstnevnte svingte ned Brugata.

Storgata er fortsatt en viktig trafikkåre i byen som hovedtrasé for sporvognslinjene mellom Rikshospitalet og Sinsen/Grefsen stasjon og mellom Majorstuen og Kjelsås, samt en rekke østgående bussruter. Allerede mens gaten fremdeles lå utenfor byen, blomstret handel og håndverk her, og gatens sørlige del har fortsatt preg av travel forretningsgate.

Foto 1926: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Foto 2017: Morten Mitchell Larød

Kilde: Oslo byleksikon

Se også