Vålerenggata ned fra Smålensgata

Vålerenggata 1910/2020 Midt på bildet fra 1910 ser du en to-etasjers trebygning, Enebakkveien 16. Bak fasadepanelet er det tømmervegger fra 1700-tallet. Huset kan være flyttet fra Romerike.

Trekk i slideren for å skifte mellom før og nå.

Slik flytting av hus kjenner man flere eksempler på. Ved oppsetting på Vålerenga fikk huset svalgang med trapp mot gårdsrommet. I nyere tid ble huset brukt som bedehus, og i den forbindelse ble interiør og innervegger for en stor del revet ut.

I 1875 bodde det i alt 29 mennesker i huset: Slakteren Hans Henrik Henriksen hadde kone og sju barn, samt svigermor, tjenestejente og et par slaktersvenner. Else Marie Larsen hadde butikk. I husholdet var også en butikkjomfru og en tjenestegutt. Hans Larsen var arbeider. Han hadde kone og to barn – datteren arbeidet i butikk – og en losjerende. Ellen Karine Hansen hadde to voksne sønner og en datter på 13 år. Arbeideren Andreas Olsen hadde kone og to barn – datteren som var 19 år, arbeidet som «syjomfru». Også 25 år senere bodde det fem familier i huset.

I tillegg til å være bolig for mange mennesker, var det forsamlingslokale i annen etasje i bygningen. På 1870-tallet skal Østre Aker Arbeidersamfund hatt tilhold der, omkring 1900 Vaalerengen Totalafholdsforening (stiftet 1888). Fra 1912 til 1981 var det Baptistmenigheten Eben-Eser som hadde tilhold der. Huset er dermed et godt eksempel på hvordan de samme lokalene over tid har blitt brukt av ulike foreninger og bevegelser.

Huset ble overført til Norsk Folkemuseum 1981 og gjenoppført i 1985 i Museumsveien 10 på Bygdøy. I dag blir huset brukt som kontorbygg.